LANGVELLA

Vi er heldige som får jakte i et av Norges flotteste fjellområder, helt objektivt selvfølgelig.
Oppdalsfjellet er vilt, vakkert og lettgått, om man ser bort ifra at det er bra stigning fra sjø til topps. At kondisen må være i orden er en selvfølge for at turen skal bli optimal! 
I år hadde vi bare med to hunder, eller én og en halv, for Kjapp er ikke så bra i ryggen og går for halv maskin. Chott skulle virke ganske bra.
For første gang siden 1999 var Morten uten Pelle , og det var ikke fritt for at han var savnet flere ganger. Men det er fint å ha steder i terrenget som er spesielt tilegnet han da. "Pellehølet" og "Pellelia" var hyppig brukte ord
Vi hadde værgudene med oss, de ga oss medvind begge veier med båten, og snøen som ofte kan overraske oss holdt seg borte.
I år glimret alle høstfargene med sitt fravær, en eller annen sykdom på dvergbjerka og fjellbjerka har gjort at alt bladverk var falt av og igjen sto brungrå, bare greiner som lagde en litt uvirkelig stemning.
Rypene hadde flokket seg i toppene, og det ble bare situasjoner med en gjeng med huggærne fugler som også hadde begynt å plukke seg. MINST 14 dager for tidlig!
På denne måten så har rypene i hvert fall ordnet selv at jaktuttaket ikke har blitt for stort, og stamfuglen får leve til neste år.