P'Chott var en av de legendariske i "P-kullene" til Einar Holmvik. Han er sterkt linjeavlet på Vestfjellet, med innslag av gode linjer fra Østvangen, Vigdaættas, Steinheimen og Prikkens.
Etter først å ha vært i Einars eie, så i Thorstein Ørens eie, ble han overdratt til Morten i begynnelsen av 1998 - litt over 8 år gammel.
P'Chott fikk sin 1.AK på Meråker i 1992. Einar startet han på prøver de første årene, både i Norge og også en del i Sverige. Han fikk flere 1.SKL og Cert der borte og også en del VK premier her hjemme.
Den gjeveste er vel kanskje en plassering i NM-finalen på Andøya i 1993. (6.VK).
Etter 1995 startet ikke Chott på flere prøver.......inntil Morten overtok han i 1998. Med trening gjennom sommeren og litt finpuss var han igjen klar for å sikre seg "billetten" til VK, den forrige var jo foreldet. Det gjorde han på første høstprøven -på Holtsjøen🙂
Senere på høsten fikk han en flott 1.VK også!
I 2001 - over 11 år gammel, fikk han 1.VK på vinterprøve på Rjukan. Den samme høsten - nesten 12 år gammel, fikk han sin siste jaktpremie - 3.VK.
Når dette er skrevet, er det på sin plass å nevne at denne usedvanlig vitale og sterke hunden gjennomgikk sin livs krise som 9 åring. Da ble han antagelig påkjørt av en bil. Han hadde vært borte og kom hjem med bakparten slepende etter seg. Etter veterinærbesøk ble det konstantert brudd i venstre hofte og hofta ut av ledd! Han ble behandlet ved at hofta ble bundet opp i ei slynge for å stabilisere hofta. Han ble gitt 4-5 dager - ellers avliving....
Han skulle gå på 3 ben i ukesvis og bare være på puta si til alle døgnets tider, og løftes/bæres ut for å gjøre fra seg. De første dagene sto Morten og holdt han så han fikk gjøre sitt fornødne....og så inn på puta, i den samme gropa! det tok over to måneder før han kunne bruke benet, og da hadde han slitt ut to hundeputer😮.
Så da han begynte sesongen på høsten det året med å plassere seg i finalen den første helgen, til og med premier!, var det en bragd av de store og en kjempeseier for Morten som hadde hatt klokketro på denne karen hele tiden.
Chott ble over 13 år gammel.
Han var en meget solid jeger, som sto rett på kroppslukt av rypa - sjelden tok han feil der! Han gikk og gikk lange dager, så seig og utholdende!
Hjemme var han "usynlig" og en trygg vegg i hundegården. Holdt orden i rekkene uten å gjøre noe ut av seg. De andre visste bare hvem som var sjef.
Han elsket mennesker og da spesielt de små🙂
Vi har tappet sæd fra P'Chott som ligger og venter nede på veterinærinstituttet. Det er tappet fra han da han var 11 år gammel, og iflg veterinæren som gjorde det, er det meeeget vitalt😘 Tre kull med frossen vare er født, og de har vært på 7-7 og 9 valper.
Vi er ihvertfall glade for å ha muligheten til små Chottiser i åra som kommer!😉