NO53130/2013 - Ryghåsens Zofus

Sommeren 2013 fikk vi forespørsel fra Lewi Ryghseter som hadde vurdert å bruke vår Bjørklunds P-Chott på Galloks Sara.

Sara er fra et meget godt kull av godt premierte hunder, som også er pene. Dette var veldig interessant! Det ville bli Saras 3. kull. De to foregående var meget bra. Det første fikk Lewi oppdretterpris for, med 3 avkom med 1.AK. Det andre kullet er unge enda, men kan vise til mange premierte i UK. (tror alle 7 er premiert i UK). Med en så god avlstispe MÅTTE vi bare ta en parringsvalp. Det var ikke akkurat i planene våre nå med ny hund, men noen ganger må bare hjertet bestemme....ikke hjernen.

Zofus ble født den 31.august. Det ble hele 9 valper! 7 hanner og 2 tisper.

Dette er tredje gangen P-Chott blir pappa etter hans død. Det har en tendens til å bli mange valper. 9 - 7 - 9 er det blitt født.

Zofus døde 18.oktober, bare 14 måneder gammel. Han var født med et "sår" over hele lendet, noe som mest sannsynlig kom av at navlestrengen har ligget stramt rundt valpekroppen i lang tid. Uten å tenke noe særlig over dette, så valgte vi han av 7 hanhunder.

Det var noen vonde opplevelser underveis, hvor han hadde uforklarlige smerter. Vår veterinær var også informert om denne tilstanden. "Bulken" i lendet ble aldri borte, og all ryggmuskulatur var fraværende i denne gropa. Han hadde også ekstremt mye ekstra hud og skinn over lende og kryss. Vi tenkte ikke at dette kunne være så alvorlig, og det er også bare spekulasjoner, men vi mener det er nærliggende å tro at dette også kunne ha innvirkning på utvikling av indre organer. Det viste seg at det lakk fra tarmen, ikke ut i bukhulen, men til krøset (gardinen) som forbinder tarmene med bukveggen. Mye indremedisinsk her, og det er greit å vite at det ikke var noe vi kunne gjøre med det.

Zofus var en gladgutt, hadde mye han skulle sagt og var, som de fleste av våre hunder har vært, en supersnill og omgjengelig guttevalp.

Han var tidlig ute, og tok sin første stand på tiur da han var vel 3,5 måned gammel! I mars fant han selvstendig sin første rype, 7 mnd gammel. Han sekunderte som en støtte og det var aldri noe problem å gå med han løs med andre hunder. Ødela aldri en situasjon. Han manglet en god del på søket, men han fikk jo bare bli 14 måneder gammel. Mange store hunder som ikke har våknet før det.

Han var med på mange skogsturer i Sømådalen og hadde flere opplevelser på orrfugl og storfugl der. På skogen gikk han som en klokke - der kunne vi fått en god jeger! Fjellets vidder syns han var for store enda. Han var med på jakt til Oppdal, og vi felte 4 ryper i hans situasjoner. Vi fikk i hvert fall oppleve DET sammen med han, før han måtte gi tapt. Du vil bli husket Zofus, og savnet er stort!